Historikk og generell utvikling av bredbånd i Norge.

Siden bredbånd kom for fullt i Norge i form av ADSL fra Telenor i slutten av 1990-tallet har markedet økt kraftig. 

PSTN og ISDN

Fra tidligere var de fleste kjent med PSTN og ISDN som den tradisjonelle måten å koble seg til internett på. PSTN (modem) hadde en maks hastighet på 54 kbps, mens en normal IDSN linje hadde 64kps. IDSN linjen kunne du dog kjøre dobbelt så du fikk hele 128kbps. Og en kraftig regning i posten.

Så lanserte Telenor ADSL 384 / 128 kpbs og lignende, og i starten kunne privatpersoner velge hastigheter opptil 1 Mbit ned.

xDSL Ventelo og telenor

Dette førte til et helt nytt marked i Norge; bredbånd ble da som i dag hovedsaklig levert via kobberlinjene til Telenor. Ettersom dette er et åpent nett som gjorde det mulig for andre leverandør å koble seg på. Dermed økte antallet leverandører raskt i takt med markedet. Bluecom og Catch ble for eksempel to markante leverandører (i dag slått sammen til Broadnet). Fra Bergen kom BKK og NextGenTel, og LOS slo seg opp på sørlandet og Monet i nordland, i tillegg til de kjente leverandørene som Tele2, Direct Connect og Telenor som også leverte bredbånd da som i dag.

På denne tiden leverte alle leverandører på såkalt WS (Whole Sale). Whole Sale betyr enkelt og greit at leverandørene ikke har noe eget utstyr, de brukte utelukkende Telenor sitt nett for å levere bredbånd til sine kunder. På samme måte som Norges Energi bruker Hafslund sitt nett til å levere billigere strøm på i dag.

Ettersom tiden gikk bygde de fleste leverandørene ut egen infrastruktur i form av egne sentraler, som gjorde at konkurransen rundt produktene ble større. Plutselig kunne BKK og NextGenTel levere bedre hastighet via sine sentraler enn Telenor.

I dag sitter vi hovedsakelig igjen med Telenor som er markedsleder også har vi NextGenTel og Broadnet som de to fremste utfordrerne.  Derfor leverer også de gjerne bedre produkter til en bedre pris. ICE.net og Direct Connect satser stort på å levere internett og bredbånd til distriktene, gjerne hvor de andre leverandørene sliter med å levere et akseptabelt bredbånd via kobberlinjer.

Bredbånd levert på Fiber og Coax

I de senere år har det også kommet flere leverandører som leverer via andre teknologier enn den tradisjonelle kobberlinjen til Telenor. Leverandører som GET og Canal Digital leverer sitt bredbånd via koaksialkabelen, som mange kjenner som tv-kabelen. Det som kjennetegner disse leverandørene er at de kun leverer i sitt eget nett og de bygger ut til bestemte deler av landet i form av borettslag og boligfelt, og tilbyr sine produkter kun hvor de har egen infrastruktur.

Dette kjennetegner også leverandører som leverer bredbånd og tv via fiberkabel. Leverandører som Altibox, Lyse, Viken Fiber med flere, leverer kun sine produkter på sitt eget fibernett. Dette er også gjerne målrettet mot ett borettslag og større boligfelt. Fiberutbyggingen i Norge var stor midt på 2000-tallet men fikk som mye annet en nedgang når finanskrisen kom.