Finn fiberbredbånd hos NyttBredbånd.no

Bredbånd over Fiber

I motsetning til andre typer bredbånd som leveres via kobberkabler og som har begrensinger er det kun utstyret som setter begrensinger på bredbånd via fiber.

Fiber til borettslag eller sameie?

Fiber har nesten uendelig kapasitet og kan derfor overføre enorme mengder data i mye høyere hastighet en det vi kjenner fra tradisjonelle bredbåndslinjer.

NyttBredbånd.no har i dag egen dekningssjekk for bedrifter som er ute etter fiberbredbånd. Du kan søke på din bedrift på våre bedriftssider og sjekke om du kan få fiberbredbånd til din bedrift.

Teknisk - hva er egentlig fiber?

For å forstå enklere teknisk hva egentlig fiber er det viktig å kjenne til hva tradisjonelt bredbånd er og hvordan det fungerer. Det vi kjenner som tradisjonelt bredbånd i dag er:

  • Fra kobberkablene (Televerket/Telenor sitt gamle analoge telefonnett) som leverer bredbånd via strøm.
  • Mobilt bredbånd via mobilnettet
  • Egne stamnett som leverer via koaksialkabler. Det legges ofte fiber over større strekk også koaksial til sluttbruker. Det er koaksialkabelen som setter begrensingene her.
  • Via radiomaster på fjell med mottaker hos sluttbrukere

Fiber derimot, i motsetning til tradisjonelt bredbånd, sender signaler via lys – i lysets hastighet, og selve kjernen av fiberlinjen består av glass eller plast. Som oftest benyttes sendere som genererer infrarødt lys med bølgelengde omkring 0,85, 1,3 eller 1,55 μm.

Dette muliggjør oppnåelse av svært høye hastigheter og overførsel av enorme informasjonsmengder ekstremt hurtig. I tillegg til at fiber er en raskere løsning er det også mer stabilt og sikrere enn tradisjonelt bredbånd.

Fordeler med fiber

Den største fordelen med fiber er selvsagt at det er mulig å oppnå teoretisk ubegrensede hastigheter. Fiber har også raskere responstid enn tradisjonelt bredbånd og er mer stabilt, da forstyrrelser ikke påvirker fiber i den grad som vi kjenner til fra tradisjonelt bredbånd.

Det er slik med fiber som med signaler i en HDMI kabel, enten kommer signalet frem eller ikke, og gjør det ikke det, vel da vil ikke produktet fungere. Derimot har ikke lengde, kvalitet på kabelen, temperatur eller vær påvirkning av selve linjen slik vi kjenner til fra tradisjonelt bredbånd.

Fiberlinjer kan også leveres synkront, det vil si at du kan få like stor opplastningshastighet som nedlastningshastighet. Dessverre reguleres ofte dette av bredbåndsleverandøren, så selv om det er mulig å levere synkront, anses ikke det som en nødvendighet for forbrukeren.

Ulemper med fiber

Dessverre er fiber særdeles kostbart å strekke fra punkt til punkt. Per i dag er det kun utvalgte steder i utvalgte byer som kan få fiber som en privat sluttkunde. Av leverandører her finner vi f.eks Telenor, Altibox og HomeNet.Det er derfor en stor sannsynlighet at dersom man ikke har fiber fra før, at installasjonskostnadene med fiber er langt høyere enn hva vi kjenner til med tradisjonelt bredbånd.

Internettleverandørene ønsker selvsagt å tjene penger, og bygger kun ut i områder hvor det er tettbebygd med mennesker. En ulempe er derfor tilgjengeligheten av produktet, men vi håper og tror at dette vil endre seg stort de neste to årene.

Telenor har lenge bygd fiber bredbånd i vårt vidstrakte land, men nylig har Broadnet seilt opp som deres største utfordrer .

Fiberens historie og fiber i Norge

Det første fiberoptiske telekommunikasjonssystemet ble satt i drift i 1977. Kapasiteten allerede da, i 1977, var på 24 telefonkabler og kunne overføre dette hele 3 km før det måtte forsterkes.

Den første norskproduserte fiberkabel ble satt i prøvedrift mellom to telefonsentraler i Oslo i 1980.

I nyere tid er det i hovedsak kraftselskapene som har vært pådrivere for å få fiber utbygd i Norge, hvor Lyse Tele kan fremheves spesielt. I 2001 startet Lyse Tele en omfattende telekommunikasjonsutbygging basert på fiber. I 2009 skiftet Lyse Tele navn til Altibox.

Det ble i 2012 besluttet fra Norsk Post og teletilsyn at Telenor må åpne fibernettet sitt, slik at andre aktører kan få leie plass hos dem og tilby forbrukere og næringsliv bredbåndstjenester. Dette er for å unngå en monopolsituasjon.

Dette er likt situasjonen som oppsto i 2001 da konkurrenter fikk tilgang til Telenor sitt aksessnett, og utfordrere som NextGenTel og andre blomstret.